Du er her: Portal » Kundesenter » Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål

Vi mottar ofte spørsmål...

1. Hva er nettleie?

Du betaler nettleie for å være tilknyttet strømnettet, og den skal dekke kostnadene med å få strømmen trygt hjem til deg. Det inkluderer utbygging, vedlikehold og drift av strømnettet, samt beredskap døgnet rundt. Halve nettleien består av offentlige avgifter og ulike kostnader som netteier er pålagt å kreve inn på vegne av andre. Blant annet tar staten inn forbruksavgift, enoveavgift og merverdiavgift. Forbruksavgiften ble flyttet fra strømleverandør til nettselskapet fra og med 2004.

2. Hvem bestemmer hva jeg skal betale i nettleie?

Det er myndighetene - gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - som bestemmer hvor stor nettselskapenes inntekt kan være. De kontrollerer også at nettselskapene ikke tar inn mer i nettleie enn de har lov til. I tillegg til å dekke kostnadene til utbygging, drift og vedlikehold, skal nettleien gi selskapene «en rimelig avkastning». NVE har beskrevet prinsipper for hvordan nettleien skal fastsettes. Nettselskapene velger selv utformingen av nettleien.

3. Hvorfor har kunder som bruker mye strøm samme fastbeløp som kunder med lavt forbruk?

Den nye netteleien er enklere enn tidligere da husholdningskundene var delt inn i flere kategorier. Nå har alle fått det samme fastbeløpet som den laveste gruppen hadde før. Med et lavt fastbeløp vil forbruket utgjøre en relativt stor del av den totale nettleien. Energisparing blir dermed ekstra lønnsomt: En kunde med lite forbruk vil betale betydelig mindre enn en kunde med stort forbruk.

4. Hvorfor er det både et fastbeløp og en forbruksavhengig del i nettleien?

NVE stiller formelle krav til at nettleien skal bestå av både et fastbeløp og en forbruksavhengig del, og dette må netteier følge. Fordi kostnadene i nettet i liten grad er koblet til forbruket, er det naturlig at en del av nettleien er fast. Samtidig bruker staten nettleien til å ta inn avgifter som er knyttet til forbruket. Nettleien er derfor delt inn i et fastbeløp som er uavhengig av forbruk, og et beløp knyttet til strømforbruk (pris pr. kilowattime).
Den forbruksavhengige delen er nettleie pr. kWh du bruker, men det er ikke betaling for selve strømmen. Du betaler altså ikke to ganger for strømmen.

5. Kan jeg skifte kraftleverandør og slippe nettleie på den måten?

Nei, nettleie må du betale til det lokale nettselskapet ditt, uavhengig av hvilken kraftleverandør du har. Når du betaler nettleie, er du tilknyttet strømnettet. Du kan kjøpe strøm fra hvor du vil i hele Norge, og vi i nettselskapet sørger for at strømmen kommer frem til ditt anlegg.

6. Hvorfor får jeg regning fra netteier når jeg kjøper kraft fra en annen leverandør?

Du betaler nettleie til ditt lokale nettselskap. Nettselskapene har monopol på å overføre kraften i sitt område, og du kan ikke velge et annet nettselskap. Hvis du har valgt en annen kraftleverandør enn ditt nettselskap, vil du få én regning på kraft fra din kraftleverandør, og én regning på nettleie fra netteier.

1. Alminnelig forbruk til sluttbruker

Forbruk av elektrisk energi i husholdningen.

2. AUS

Arbeid under spenning

3. Distribusjonsnett eller fordelingsnett

Nett for fordeling av kraft helt frem til brukerne.

4. Etterminmarkedet

Finansielt kraftmarked med handel innenfor en tidshorisont på tre år.

5. Elspotmarkedet

Elspotmarkedet er det markedet på børsen hvor man kan kjøpe og selge elektrisk kraft fra dag til dag.

Startet som omsetningsplass for tilfeldig kraft i regi av Samkjøringen i 1973.

6. ENØK

Energiøkonomisering.

7. Fibernett/bredbåndsnett

Kabelnett av kabel med optiske fiber som kan overføre store datamengder.

8. Grønn Energi

Sveriges Naturvernforbund (SNF) sertifiserer i dag energileveranser i Norden.

9. KILE

Kvalitetsjusterte Inntektsrammer ved Ikke Levert Energi. Formålet med ordningen er å gi nettselskapene insentiv til å bygge og drive strømnettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet.

10. Konsesjonskraft

Kraft som leveres i  henhold til konsesjonsbetingelser i medhold av lov som kompensasjon til kommune som berøres av utbygging.

11. Magasin

Naturlig eller kunstig innsjø hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk.

12. Magasinkapasitet

Den totale mengde vann som det er plass til i et reguleringsmagasin.

14. NVE

Norges vassdrags og energidirektorat.

Klikk her for å komme til deres hjemmesider.

15. PE

Produkt og Elektrisitets-forbundet.

1. Hvem har ansvar for hva i kraftmarkedet?

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er et direktorat under Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. NVE skal blant annet fremme en effektiv kraftomsetning og bidra til en effektiv energibruk. Det er også NVE som bestemmer og kontrollerer prisnivået på nettleien. Dersom det blir aktuelt å sette i verk strømrasjonering, vil NVE være den myndigheten som administrerer rasjoneringen. Statnett eier og driver store deler av det sentrale norske kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Det statlige selskapet har ansvar for å koordinere produksjon og forbruk i kraftsystemet slik at det er nok kraft i nettet til å dekke kundenes behov. Statnett skal iverksette tiltak og varsle NVE hvis kapasiteten i nettet blir anstrengt. NordPool er den nordiske kraftbørsen hvor over 300 ulike aktører selger og kjøper kraft. På NordPool blir kraftprisen fastsatt som et resultat av tilbud og etterspørsel. Kraftprodusentene kan altså ikke selv bestemme prisene.

2. Er strømmen dyr i Norge?

Norge har, helt fram til nå, hatt de laveste strømprisene i Europa. Alt tyder på at det fortsatt vil bli slik når værforholdene normaliserer seg. Siden 1996 har for eksempel gjennomsnittsprisene til husholdningene i Danmark og Italia vært tre til fire ganger høyere enn til norske husholdninger. Dette viser at et fritt marked gir gevinster for forbrukerne. Flere andre land har fulgt etter Norge og frigitt kraftmarkedet.

3. Hva ville strømmen kostet hvis vi ikke hadde et fritt marked?

Det ville være opp til politikerne å bestemme. Vi så et klart prisfall tidlig på 1990-tallet da prisen gikk over fra å bli politisk bestemt til å bli bestemt i et marked. Men prissvingningene er blitt mye større.

4. Varierte strømprisen så mye før?

Strømprisen har alltid variert gjennom året. Men før ble strømregningen jevnet ut over året slik at kunden ikke merket dette. Dette ble endret fra slutten av 1990-tallet som en bevisst strategi fra myndighetenes side. Tanken er at når vi ser hvor høye prisene kan bli når vi bruker mye strøm, så vil vi redusere forbruket.

5. Bør ikke strøm være billig for alle nordmenn?

Amerikanerne krever at bensinen skal være billig, og nordmenn krever at strømmen skal være det. Strøm har i mange år vært billig i Norge i forhold til andre land. Dette har ført til at vi ikke tenker over vårt strømforbruk (kun hver fjerde nordmann ønsker å spare strøm). Vi har lys og varme på om natten, og i hytter og hus som er lite i bruk. PC-er står på i hvilestilling, og vi har få tiltak for å redusere unødvendig forbruk. Elektriske apparater i hvilestilling koster en gjennomsnittshusholdning 800 kroner i året. Ingen nordmenn skal fryse eller ha det mørkt, men vi har heller ikke vondt av å redusere det unødvendige forbruket. Høye priser ser ut til å være et av de få virkemidlene som får oss nordmenn til å gjøre dette.

6. Eksporterer norske kraftprodusenter kraften og lar nordmenn lide med høye strømpriser?

ValdresEnergi Kraft og andre norske kraftprodusenter selger kraft på en felles nordisk kraftbørs. Prisene fastsettes av tilbud og etterspørsel, og kraften flyter dit hvor man får best betalt for den. Dette er en konsekvens av at markedsprinsippet ble innført da Stortinget vedtok Energiloven i 1991.Det blir derfor feil å si at norske kraftprodusenter eksporterer kraft. De som betaler best for kraften kjøper den, og produsenten vet ikke om kjøperen er norsk eller utenlandsk. Forbrukerne har hatt fordeler av det frie markedet ved at aktørene er blitt mer effektive, og at vi ikke investerer mer enn nødvendig i kraftproduksjon. Ulempen er at vi kan få knapphet på vann i tørre år, og dermed høye priser. Bærebjelken i markedsprinsippet er at denne høye prisen skal få oss til å bruke mindre strøm og at vi dermed får nok kraft også i tørre år. Vi ser også at prisene er kommet så høyt at kraften flyter til Norge fra nabolandene.

1. Hvor finner jeg informasjon om avtalegiro?

Gå til siden for avtalegiro og efaktura

1. Hvor finner jeg informasjon om efaktura?

Gå til siden for avtalegiro og efaktura

1. Vanlige kraftenheter

  • V - Volt (spenning)
  • kV - Kilovolt (1000 volt)
  • A - Ampere (strøm)
  • W - watt (effekt)
  • kW - kilowatt (1000 watt)
  • kWh - Kilowattime (energi - 1000 W i en time)
  • MW - Megawatt (1000 kW)
  • MWh - Megawattime (1000 kWh)
  • GW - Gigawatt (1 000 000 kW)
  • GWh - Gigawattime (1 mill. kWh)
  • TWt - Terrawatt (1 000 000 000 kW)
  • TWh - Terrawattime (1 mrd. kWh)